|
|
 |
|
|
Grunneier på deler av Ullerøy, Arne Stray-Pedersen, er opptatt av kulturlandskapet på øya med sine mange steinborger og planerte jorder.
|
|
|
|
Takket først nei til å bli med Nå vil kommunen omregulere til friområde |
|
Frykter skjult innlemming i Skjærgårdsparken |
Arne Stray-Pedersen frykter Farsund kommune prøver å tilegne seg deres eiendom i skjærgården ved et pennestrøk. Han ønsker å fortsatt kunne drive gårdsdrift på Ullerøy sommerstid — slik hans slekt har gjort i generasjoner.
 |
 |
|
AV GUNNHILD PREUS-OLSEN |
|
 |
| | Arne Stray-Pedersen er opptatt av å holde kulturlandskapet i hevd. Det tror han at han som privat eier kan klare vel så godt som staten eller kommunen. |
|
|
| | Det ligger mye arbeid bak alle steingjerdene og borgene. |
|
|
| | Ullerøy er et idyllisk sommerparadis. |
|
| Les også disse sakene: |
| Ikke noe robberi |
 |
Stray-Pedersen sa tidligere nei til å innlemme sin grunn på Ullerøy med tilhørende eiendom på blant annet Vikelen, Leirsholmen, Asalholmen og Gåsholmene i Skjærgårdsparken. Nå er jordbruksarealet deres i skjærgården forsøkt omregulert til planlagt friområde i den nye, foreslåtte Spindsplanen. Arne Stray-Pedersen frykter dette er kommunens måte å vederlagsfritt tilegne seg området til parken ved hjelp av et pennestrøk.
— Dette var vi ikke forberedt på. Men det kan se ut som at det er riset bak speilet — vi takket nei til Skjærgårdsparken, men blir innlemmet likevel, kommenterer grunneier Arne Stray-Pedersen, som til vanlig er bosatt i Oslo.
Slått og sau
Deres eiendommer utgjør til sammen omtrent 500 dekar. Området er per i dag registrert som landbruks-, natur- og friluftsområde med sterk regulering, slik at oppføring av nye bygninger er vanskelig. Slik ønsker også Stray-Pedersen at det skal forbli.
Hans slekt har drevet gårdsdrift i småskala på Ullerøy siden 1600-tallet. Siden den gang har gården kun vært ute av slekta i èn generasjon. Arne Stray-Pedersens far og han selv har vært og er bosatt i Oslo, men har fortsatt å holde eiendommen i hevd med slått om sommeren, samt sauehold — med god hjelp av folk fra naboøya Tærøy. Beitearealene leies i dag ut for sauedrift. Også naboer på øya har drevet med sauehold i lengre tid.
— Det viktigste for meg er gleden ved å holde ting i hevd og ta vare på eiendommen, forteller Stray-Pedersen.
Han er opptatt av det unike kulturlandskapet Ullerøy har, og føler dessuten forankring til stedet.
— Familien min har drevet gårdsbruk her gjennom mange generasjoner, og det kjennes bra å være en del av kjeden, forklarer han.
Like gode oppsittere
Da han og familien takket nei til innlemmelse i Skjærgårdsparken, var dette hovedsakelig av to grunner.
— Den ene var at tilbudet var for dårlig i forhold til områdets verdi. Den andre at jeg mener vi som private eiere er like fullt i stand til å holde området tilgjengelig og ryddig som staten eller kommunen, når myndighetene likevel regulerer området, forklarer Stray-Pedersen.
Han hilser Skjærgårdsparken velkommen, og roser tiltaket med å gjøre skjærgården mer tilgjengelig for publikum.
— Men jeg tror ikke at for eksempel Ullerøy ville blitt mer tilgjengelig dersom den innlemmes i Skjærgårdsparken. Staten og kommunen eier allerede mesteparten av kystlinjen rundt øya, det meste av vår eiendom ligger innenfor strandsonen. Og det finnes allerede flere offentlige brygger på ulike sider av øya, argumenterer han.
Han mener skjærgården blir rikere av at det drives et levende landbruk på Ullerøy.
— Her er et unikt kulturlandskap, og en ser det ikke hvis ikke det ryddes her. Ikke alle ønsker bare å sole seg og bade - jeg tror mange også synes det er stas å kunne gå turer på øya, mener han.
Ikke snikargument
Hva er da problemet med at området eventuelt blir omregulert til friområde?
— Kulturlandskap er et levende landskap. Da må en av og til gjøre små inngrep for å holde området i hevd, innleder han.
Det er veier, grøfter og gjerder han har i tankene.
— Et friareal har sterkere regulering, og disse små inngrepene kan av og til komme i strid med landskapsvernet. Jeg har ikke lyst til å måtte søke om hver tue jeg rører, argumenterer han.
Stray-Pedersen presiserer at dette ikke er noe snikargument for hyttebygging.
— Vi får jo ikke bygget noe mer her uansett. Dette handler om å ha kontroll over eget landbruk og å holde kulturlandskapet i hevd. Gleden i å eie og ta vare på området til neste generasjon, beskriver han.
Han framhever at de heller ikke har noe interesse av å få øya for seg selv, og ønsker båtturister hjertelig velkommen til Ullerøy og holmene rundt.
— Men det virker som om kommunen prøver å ekspropriere vår eiendom og innlemme den i skjærgårdsparken - uten å skrive det til oss i tekst. Det synes jeg er urimelig, fastslår han.
Fakta
LNF-område
80%-85% av Norges areal er landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF). De omfatter det som gjerne kalles utmark (minus vernede områder), men også landbrukets innmark. Mange forvaltningsregimer «kjemper»om ressursutnyttelse og kontroll. LNF-områdene er spøkefullt kalt regimenes slagmark.
Plan- og bygningsloven regulerer utbygging av boliger, hytter, mens andre lover styrer jordbruket, skogbruket, naturvernet, vassdragene og veiene. LNF-områdene er viktige for biologisk mangfold og naturmiljø.
I LNF-områdene er det generelt bygge- og deleforbud mot alle tiltak som ikke er i tråd med formålet. Det er mulig å søke om dispensasjon.
Friområde
Et område regulert av kommunen til friluftsliv, og brukes gjerne til å sikre allmennheten tilgang til attraktive arealer nær tettbebygde områder. Dette er ofte områder som egner seg for badeliv, sportsfiske, lek og turgåing til fots og på ski. Arealene kan være i privat eller offentlig eie.
(Publisert 30.07.2010 - 06:00)
|
Bestill abonnement her
|
|
|
|
Lister
Skriv ut artikkel
